Hopp til hovedinnhold Hopp til søkeboks Hopp over båndkommandoer Logg på

​​​​​​​​​​Kommunevåpen​​​​​ Følg oss på FacebookStikkord A-Å  | Turistinfo ​​​​ ​​ ​​​

AAANormalvisningKontrastvisning Nettstedkart
Norske sider
Engelske sider
Karusell

Nyttig informasjon om eiendomsskatt

Publisert: 16.04.2015 08:35:45 | Emneord (los) Eiendomsskatt
​Kommunestyret vedtok i møte 16.10.13 å innføre eiendomsskatt i Stor-Elvdal kommune i skatteåret 2015. Her finner du informasjon om eiendomsskatt.
Eiendomsskatten skrives ut for alle faste eiendommer faste eiendommer i hele kommunen, unntatt verk og bruk og annen næringseiendom, jf. eiendomsskatteloven § 3 bokstav g).
Eiendomsskatten er en skatteform med lange tradisjoner i Norge. I 1665 ble det opprettet en landsomfattende matrikkel som avløste jordebøkene som inntil da hadde tjent som grunnlag for å kreve eiendomsskatt. I dag er det med hjemmel i Lov om eigedomsskatt til kommunane fra 1975 at kommunene skriver ut eiendomsskatt.
Eiendomsskatten er den eneste skatten som kommunen selv har styring med, og hvor skatteinntektene i sin helhet tilfaller kommunen.
For å kunne opprettholde og styrke kommunes tjenester i tiden framover har kommunestyret innsett at eiendomsskatt er nødvendig for å møte kommunens økonomiske utfordringer. Samtidig er det en målsetning fortsatt å utføre de kommunale tjenester så økonomisk effektivt som mulig, slik at belastningen for de som må svare eiendomsskatt kan holdes på et så lavt nivå som mulig.
 Hva eiendomsskatt er
Eiendomsskatt er i Norge en frivillig kommunal skatteform, som kommunestyret kan vedta å skrive ut med hjemmel i lov om eiendomsskatt. Skatten skrives ut på fast eiendom i kommunen etter følgende alternativer i henhold til § 3 i eiendomsskatteloven:
a) faste eiendommer i hele kommunen, eller
b) faste eiendommer i klart avgrensede områder som helt eller delvis er utbygd på byvis eller der slik utbygging er i gang, eller
c) bare på verk og bruk i hele kommunen, eller
d) bare på verk og bruk og annen næringseiendom i hele kommunen, eller
e) eiendom både under bokstav b og c, eller
f) eiendom både under bokstav b og d
g) faste eiendommer i hele kommunen, unntatt verk og bruk og annen næringseiendom.
Kommunestyret må hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen for det neste år vurdere om eiendomsskatt er ønskelig og nødvendig. Eiendomsskatt er en objektskatt hvor objektene er faste eiendommer, og innkreves uavhengig av eiernes og brukernes inntekter og formue. Eiendomsskatt er mer immobil, stabil og forutsigbar over tid enn andre skattarter fordi den ikke kan flyttes til andre kommuner, fordi den ikke påvirkes av skattebetalernes inntekts- og formuesforhold og fordi den i mindre grad er konjunkturavhengig.
Alle inntektene fra eiendomsskatt tilfaller kommunen alene, til forskjell fra andre skatter som deles mellom staten, fylkeskommunen og kommunen.
I 2012 hadde 324 av 429 kommuner eiendomsskatt i en eller annen form. Kommunenes samlede inntekter fra eiendomsskatten var i 2012 8 mrd. kroner, og skatten er således en viktig kilde til finansiering av mange kommuners tjenestetilbud. I KOSTRA kan en finne utfyllende informasjon om eiendomsskatten i norske kommuner.
 
 
Hvilke eiendommer som skattlegges og hvem som må betale eiendomsskatt
Eiendomsskatt i Stor-Elvdal vil i praksis bli innkrevd for bebygde bolig- og fritidseiendommer (inkludert bolig- og fritidsbebyggelse som leies ut). For landbrukseiendommer skal våningshus, kårboliger, hytter/seter som benyttes som fritidsbolig samt garasjer/uthus og del av tomt som naturlig hører sammen med boligdelen takseres.
Det vil foretas løpende taksering av nye skatteobjekter, f.eks. eiendommer med nybygde bygninger eller tilbygg. Disse vil få utskrevet eiendomsskatt neste skatteår.
Det er eier(e)/hjemmelshaver(e) til de skattepliktige eiendommene som vil motta gebyret på utskrevet eiendomsskatt.
Eiendomsskatten skrives ut på den som har den tinglyste hjemmelen til eiendommen. Dersom en eiendom har flere eiere, sendes eiendomsskatten til den som er registrert som «regningsmottaker». Hvordan eiendomsskatten fordeles, blir da en sak mellom eierne. Ved eierskifte må eiendomsskatten fordeles mellom eierne som en del av oppgjøret ved salget. Den aktuelle terminen sendes alltid til den som på utsendelsestidspunktet er registrert som tinglyst eier. Ved noen eierskifter blir ikke overføringen av hjemmelen tinglyst. Det betyr at eiendomsskattekontoret  ikke har mulighet til å fange opp eierskiftet. Faktura for eiendomsskatten vil derfor ikke bli sendt til den nye eieren før en av partene sier fra om det.
 
Eiendomsskatten forfaller samtidig med de andre kommunale avgiftene, og er fordelt på to terminer hvert år.                                                                                                                 
Noen hytter har ikke fått opprettet eget matrikkelnummer (gnr/bnr/fnr/snr). I disse tilfellene vil grunneier få tilsendt skatteseddel og faktura for innbetaling av skatt
Ved festeforhold er kort og enkelt den praktiske hovedregelen at det er festeren som må svare eiendomsskatt for festetomt.
 
Fritatte eiendommer
Etter eiendomsskatteloven § 5 skal enkelte eiendommer fritas eiendomsskatt, mens kommunestyret kan velge å frita enkelte typer eiendommer etter § 7.
 
Hvordan beregnes eiendomsskatt?
Eiendomsskatten framkommer slik:
Fastsatt eiendomsskattetakst = Grunnlaget for eiendomsskatt x "N"-promille. (Fastsettes av kommunestyret hvert år).
Eiendommens verditakst (eiendomsskattetakst) danner grunnlaget for skatteberegningen. Taksten skal gjenspeile antatt markedsverdi slik det står i Eiendomsskatteloven § 8A-2:
«Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp en må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal.»
Kommunestyret skal hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen for kommende skatteår ta stilling til etter hvilke satser og regler som eventuell eiendomsskatt skal utskrives. Det første året skal skattesatsen ifølge Eiendomsskatteloven være 2 promille. Satsen for eiendomsskatten skal ellers være mellom 2 og 7 promille av takstgrunnlaget. Jf Eskl § 31.
NB: Det er viktig å være klar over at eiendomsskattetakst ikke er det samme som ligningsverdien som du finner opplysninger om på skatteligningen.
Bunnfradrag er et fast kronebeløp, som, dersom kommunestyret vedtar det, trekkes fra taksten før skatten beregnes. Kommunestyret har besluttet at det ikke skal tilordnes bunnfradrag.
Ved festeforhold vil bygning og tomt verdsettes til antatt omsetningsverdi uten at det ved takstfastsettelsen tas hensyn til det juridiske forhold mellom fester og bortfester.
Eiendomsskatten er en objektskatt. Dette betyr at privatrettslige forhold som kan ha betydning for privat verdisetting eller utnytting av eiendommen, ikke tillegges vekt ved eiendomsskattetakseringen.
Bruk av boligverdi fra skatteetaten
Fra og med skatteåret 2014 kan kommunestyret bestemme at eiendomsskatten for boliger skal bygge på verdien som eiendommen ble satt til ved ligningen året før skatteåret, jf. Eiendomsskatteloven §8C.
Stor–Elvdal kommunestyret har vedtatt å bruke Skatteetatens boligverdi. Det betyr at for boligeiendommer der det foreligger boligverdi fra Skatteetaten, vil det ikke bli noen besiktigelse og taksering. Kommunen mottar en fil med boligverdi fra Skatteetaten i november året før utskriving av skatten. For at eiendomsskatt ikke skal kunne skrives ut på verdi som overstiger 100% av markedsverdi, har Finansdepartementet fastsatt at kommunen skal bruke en obligatorisk reduksjonsfaktor på boligverdien som for 2015 settes til 0,8. Mer info om Skatteetatens boligverdi finnes på Skatteetatens sider.
 
 
Besiktigelse og taksering;                                                                         Eiendomsskatt på eiendommer uten boligverdi fra Skatteetaten.
Fritidsboliger og boligeiendommer der kommunen ikke har mottatt boligverdi fra Skatteetaten, skal besiktiges og takseres. Det er sakkyndig nemnd som har ansvaret for å finne fram til verdien på eiendommen i samsvar med Eiendomsskattelovens §8A-2. Sakkyndig nemnd er en politisk valgt nemnd.
Dette skjer etter en metode basert på fakta og vurderinger om eiendommen. Faktaopplysninger om tomt og bygninger hentes fra Matrikkelen. Der kommunen mangler opplysninger om areal på bygninger, vil besiktigerne på befaringen foreta utvendig oppmåling av bygningen. Besiktigelsen vil være en utvendig besiktigelse.
Som hjelpemiddel til besiktigelse og påfølgende taksering vil det bli benyttet takseringsregler som blir fastsatt og vedtatt av sakkyndig nemnd i dokumentet «Rammer og retningslinjer for taksering i henhold til lov om eiendomsskatt for Stor-Elvdal kommune». Dokumentet vil bli lagt ut på kommunens hjemmeside når dette blir endelig vedtatt. Besiktigelse, gjennomføres med oppstart fra uke 25 og gjennom juli eventuelt ut i august ved behov. Stor-Elvdal kommune benytter egne, ansatte besiktigere som har fått grundig kalibrering og opplæring. Besiktigelse gjennomføres under ledelse av kyndig besiktigelsesleder. Takstforslag fra besiktigerne legges fram for kommunens sakkyndige nemnd, som er ansvarlig for fastsettelse av takstene.
Utsending av faktaark:
Du vil etter besiktigelse og taksering få tilsendt et faktaark med informasjon om takstgrunnlaget for din eiendom. Her kan du komme med innspill til korrigeringer av faktafeil.
 
Vedtak av takst
Eiendomsskattekontoret legger fram takstene for Sakkyndig nemnd som vedtar dem.
 
Offentlig ettersyn og utskriving av eiendomsskatt
Takst og beregnet eiendomsskatt legges ut til offentlig ettersyn innen utgangen av juni 2015. Du vil da få tilsendt informasjon om taksten på din eiendom og eiendomsskatten du skal betale, samt informasjon om klageadgang.
 
1.gangs utskriving av eiendomsskatt skal skje innen utgangen av juni. Påfølgende år er fristen 1.mars, 1.april om man har innført bunnfradrag.
 
Innkreving av eiendomsskatten
Eiendomsskatten innkreves 2 ganger i året, sammen med kommunale avgifter.

 
 Omtaksering av særskilte eiendommer
Omtaksering av eiendom vil si at man i perioden mellom to alminnelige takseringer (som skal foregå hvert 10. år) foretar ny taksering. Skattyter som krever omtaksering må etter loven selv dekke takseringskostnadene.
Det skal foretas en justert taksering av eiendommer når:
  • Det har foregått deling av eiendommen.
  • Bygninger eller større bygningsdeler på eiendommen er revet eller brent ned.
  • Det er oppført nye bygninger/foretatt endringer på eiendommen av en viss verdi.
Videre kan den skattepliktige eller formannskapet kreve omtaksering av eiendommer, dersom verdien av en eller annen grunn er vesentlig endret ift. andre eiendommer. Dette kan f.eks. skyldes påbygg eller tilbygg eller det er foretatt seksjonering. Kravet om omtaksering må være stilt innen 1. november året før skatteåret.
NB:
I nett-tjenesten Se eiendom, www.seeiendom.no , kan du gjøre oppslag på din eiendom, og se hva som er registrert i eiendomsregisteret (matrikkelen) om eiendommen og tilhørende bygninger, boliger og adresser. Du søker fram opplysninger ved å oppgi adressen eller kommune, gårds- og bruksnummer eller du kan navigere deg fram til eiendommen i kartet.
Nyttig link for de som har eiendom der formuesgrunnlag (boligverdi) fra Skatteetaten er benyttet:
http://www.skatteetaten.no/no/Person/Selvangivelse/Bil-og-bolig/Bolig/Kommunal-eiendomsskatt-/
 
Sist oppdatert: 14.09.2015 07:11:47
 
Stor-Elvdal kommune - tlf 62 46 46 00 - postmottak@stor-elvdal.kommune.no - Postboks 85, 2481 Koppang
organisasjonsnummer 964 948 887 - kommunenummer 0430 - bankkontonummer 1850 07 20073
 
Ansvarlig redaktør: Rådmann - Nettredaktør: Tore Sandberg