Utredning skoledrift Sollia skole - Stor-Elvdal kommune

2.1 Barnets beste

• «Barnets beste» er et vidt begrep som står sterkt i vurdering av hvordan utdanningstilbudet skal og bør organiseres. Det er et kvalitativt begrep, men det setter barnet i sentrum.

  • «Barnets beste er et rettslig prinsipp som skal sikre at barns interesser løftes frem og vektlegges når det tas stilling til spørsmål som har betydning for barn. Barnets beste et viktig prinsipp i FNs barnekonvensjon. I 2014 ble prinsippet også tatt inn i Grunnloven § 104. Prinsippet bygger på en anerkjennelse av at barn kan være sårbare. Barn er dessuten selvstendige individer. Dette gjør det nødvendig med en mekanisme som sikrer at ett eller flere barns interesser ikke blir oversett i møte med andre hensyn og interesser, for eksempel interessene til foreldrene eller offentlige myndigheter». Strand, Vibeke og Larsen, Kjetil (2021)

• En skolenedleggelse kan være en stor inngripelse i et barns liv. Nærhet, trygghet og forutsigbarhet er ofte viktige faktorer for en god oppvekst, noe en gjerne opplever ved å gå på skole i nærmiljøet. På den andre siden kan det også være utfordrende at både det sosiale og faglige miljøet blir lite og sårbart. Gjennom evalueringen av Sollia skole har vi sett og fått høre om eksempler på begge deler. Sollia skole er nærmest mulig hjemmet for de elevene som går der, og reiseavstanden, særlig til Koppang, vil være stor for de minste elevene. Samtidig ser vi indikasjoner på at det er stor risiko for å falle utenfor når miljøet er så lite som det er. Utsiktene fremover tilsier heller ikke at det blir flere elever ved skolen. En stor andel av foreldrene har også søkt sine barn vekk fra Sollia skole til andre skoler. Dette gjør det gjenværende miljøet enda mindre og mer sårbart. Ved Sollia får enkelte av elevene kun en sjanse til å få en venn og lekekamerat. Hvis disse koblingene ikke fungerer kan utenforskap og isolasjon raskt bli konsekvensen.
• Vårt inntrykk gjennom intervjuer og undersøkelser i forbindelse med prosjektet er at både lærer- og foreldregruppen er veldig bevisst på dette, og en er flink til å få barna til å leke sammen på tvers av aldersgrupper. Dette er positivt. Til tross for dette mener vi at miljøet fortsatt er veldig lite og sårbart.

2.1.1 Faglig utvikling

• Læreplanen «Kunnskapsløftet 2020» fremhever kvaliteten ved å jobbe tverrfaglig i større grad enn tidligere læreplaner. Ved fådelte skoler jobber man tradisjonelt mye tverrfaglig og aldersblandet, noe som kan gi elevene tett oppfølging og gode faglige resultat. Likevel kan det være utfordrende å ha få medelever på samme alder til å samarbeide med og sammenligne seg med. Ved mindre skoler får læreren mer tid til hver enkelt elev, men elevgruppen vil variere mye i aldersblanda skoler noe som gjør at man har færre medelever å støtte seg til i læringsfellesskapet.
• Det er generelt utfordrende å skaffe kvalifisert arbeidskraft ved skoler i distriktet, noe som også er gjeldende i Stor-Elvdal kommune. Ved Sollia skole har dette vært  vanskelig, og det er ventet at situasjonen vil forverre seg etter 2025 når fristen for å  oppfylle kompetansekravene utløper. Ved mindre skoler er man enda mer sårbar i  forhold til fravær, og en mangler kollegaer til å spille på.
• Nyere forsking har vist at det er en svak positiv sammenheng mellom læringsbytte og skolestørrelse. Senter for praksisrettet utdanningsforsking (SePU) ved Høgskolen i  Innlandet belyser dette i en rapport fra 2022 (Nordahl, 2022). Imidlertid peker denne  forskingen på at den ideelle skolestørrelsen er mellom 500 og 700 elever. Dette blir  med andre ord mindre relevant for store deler av de mindre lokalsamfunn her i landet. Rapporten peker også på at små skoler i Norge er betydelig mindre enn det som defineres som små skoler i andre mer tett befolkede land.
• Når det gjelder elevenes læringsutbytte er det vanskelig å finne forskning som sier noe entydig om sammenhengen mellom skolestørrelse og kvalitet i norsk kontekst. Det vi vet er at det å holde på lærere med høy profesjonsfaglig kvalitet er viktig for skolekvaliteten.
• Forskning gjort av Helge Sandvig Thorsen ved Norges handelshøyskole i 2016 viser at det er en myte at skolenedleggelser og flytting av elever til større skoler slår negativt ut på læringsutbyttet. «Resultatene viser tydelig at skolenedleggelser og flytting av elever til større skoler ikke slår negativt ut for elevenes læringsresultater. Elevene presterer ikke dårligere når de må begynne på en annen skole» (Thoresen, 2016)
• Pedagogikkprofessorene Thomas Nordahl ved Høgskolen i Innlandet og Karl Jan Solstad ved Nordlandsforskning har ulike konklusjoner knyttet til forskning rundt temaet. Nordahl fremhever fordelen ved større skoler, mens Solstad fremhever fordelen ved små skoler og desentralisert skolestruktur.
• Nordahl slår fast at elever lærer av hverandre og det er viktig at det er en viss størrelse på, og variasjon i, elevfellesskapet. I tillegg kan det faglige miljøet mellom lærerne bli noe begrenset ved mindre skoler, hvilket ser ut til å redusere kvaliteten på og omfanget av samarbeid mellom lærere. Videre peker han på at aldersblanding ikke har noen effekt på elevers faglige læringsutbytte.
• Solstad på sin side peker på at europeisk forskning viser ingen systematisk forskjell mellom små og store skoler når det gjelder læring i morsmål, matematikk og fremmedspråk. Man finner heller ingen systematisk sammenheng mellom skolestørrelse og leseferdigheter.
• I forskningen synes det vanskelig å finne tydelig støtte for å bruke skolestørrelse som argument for mer eller mindre faglig og sosial læring i debatter om skolestruktur.

2.1.2 Sosialt

• Foreldre vi har intervjuet peker på at det aller viktigste er at barnet trives og har det godt på skolen, og det sosiale aspektet blir derfor vektet høyt. Det er både fordeler og ulemper med små skolemiljø der alle kjenner alle. For noen oppleves det trygt og godt, mens for andre vil det kunne være begrensende. Noen av foreldrene som har flyttet barna over til andre skoler begrunner dette med at det er få elever på egen alder og få elever av samme kjønn. Man vurderer at det er viktig at barna får ta del i et større miljø. Få lekekamerater og lite alternativ kan være utfordrede dersom kjemien mellom elevene ikke stemmer. Særlig fra mellomtrinnet er det naturlig å ønske seg flere medelever å spille på i sosiale settinger, altså flere venner å velge mellom.
• Senter for praksisrettet utdanningsforsking peker også i den nevnte rapporten fra 2022 på at det ikke er sammenheng mellom sosial trivsel og skolestørrelse. Det vil si at elever bør ha de samme forutsetninger for å trives på både små og store skoler. Rapporten presiserer imidlertid at små skoler defineres med et elevantall som er vesentlig større enn både Sollia skole og Koppang skole i Stor-Elvdal. 
• Miljøet ved Sollia er så lite at det vanskelig å finne forskningsmessig belegg for at det er positivt eller negativt med en så liten skole hva gjelder elevenes trivsel og sosiale tilhørighet. Skolen er i dag på størrelse med en utvidet kjernefamilie. Våre undersøkelser viser at barna som i dag går på Sollia skole ser ut til å trives på skolen, men miljøet er svært lite og svært sårbart. Elever som faller utenfor vil ha få eller ingen alternative muligheter til å etablere vennskap og sosial tilhørighet.
• Thomas Nordahl understreker at det er liten grunn til å tro at mobbing forekommer i mindre grad på små skoler enn på store skoler. Man kan også argumentere for at antallet barn og unge som den enkelte er i sosial interaksjon med, kan ha konsekvenser for eleven sin sosial mestring og læring.
• Karl Jan Solstad peker i sin forsking på at vilkårene for sosial læring kan være gunstige ved små skoler, fordi elevene ved slike skoler har bredere sosial kontaktflate på tvers av alder og kjønn. Han viser til at elever ved fådelte skoler opplever stor grad av sosial likeverdighet. Dette kan være gunstig for intellektuell og sosial utvikling, som stimulerer evnen til å vise omsorg og ta ansvar, og som fremmer utviklingen av identitet og tilhørighet. Elever ved små landsbygdskoler deltar også mer i lokalt organisasjons- og fritidsliv og utvikler sterkere tilhørighet til skolen.
• Internasjonal forskning gir noe støtte for at mindre skoler, kan være bedre for visse elevgrupper, men de forutsetter at de opplever seg inkludert, føler seg trygge og erfarer at de er betydningsfulle. For andre igjen kan det være en fordel å gå på en større skole, hvor det er flere og et større mangfold av elever. Noe som fører til at det kan være enklere å finne en venn som passer til en selv. Utenforskap på en liten skole kan også i noen sammenhenger oppleves mer stigmatiserende, da det for eksempel er færre muligheter til å gjemme seg bort og en blir dermed mer synlig i miljøet.
• Forskning viser ellers at sammenhengen mellom elevenes trivsel og mobbing og skolestørrelse har tilnærmet ingen betydning for elevenes trivsel og omfanget av mobbing. Det vil si at elevene trives tilnærmet like godt enten de går på en liten eller stor skole. Igjen er det viktig å huske på at «mindre skoler» i internasjonal forskning er atskillig større enn hva man i Norge definerer som mindre skoler. I den sammenheng vil en skole på Sollia sin størrelse skille seg ut som mindre enn de fleste.

2.1.3 Lang reiseveg

• Elever ved Sollia skole har lang reisevei til nærmeste skole utenfor Sollia. Det nærmeste er ca 4 mil til Folldal skole i nabokommunen. Særlig for de yngste elevene vil skoleveien kunne være belastende. Dersom Sollia skole blir nedlagt bør man se nærmere på hvordan man kan gjøre skoleskyssen best mulig for elevene. Det er avgjørende at skoleskyssen oppleves som trygg for elevene, og det blir særlig pekt på at det psykososiale miljøet på bussen må være godt.
• Reisevegen til andre skoler vurderer vi å være akseptabel for elevene på mellomtrinnet.
• For en stor del av barna i Sollia vil det, etter vår vurdering, være for lang reiseveg til Koppang til at vi kan anbefale at elevene bør tvinges til å velge Koppang skole. I denne rapporten vurderer vi kommunens praksis med fritt skolevalg. Ordningen er uvanlig raus, og bidrar til lavere elevtall ved Sollia skole. Ideellt sett fra kommunens økonomi, og ønsket om å ha størst mulig sosialt og faglig miljø ved sine skoler burde ordningen med fritt skolevalg vært strammet inn. Imidlertid er reiseavstandene såpass store at det anbefales at praksisen med fritt skolevalg i betydelig grad bør videreføres.

2.1.4 Fritt skolevalg

• I Stor-Elvdal kommune har man gjennomført en liberal praksis på fritt skolevalg helt tilbake til 2011. Dersom foreldre søker barna sine over til andre skoler, har man etter grundig saksbehandling som skoleeier imøtekommet dette ønsket, selv om det har ført til økt ressursbruk i form av ordning med «gjesteelev» i nabokommuner. Foreldre har valgt ulike løsninger for sine barn, noe som har resultert i at elevene har spredd seg til tre ulike naboskoler, Koppang, Folldal og Venabygd. Konsekvensene ved å spre elevene på ulike skoler kan være at elevene mister samholdet og felles identitet. Det kan være vanskeligere å opprettholde kontakten mellom barna fra Sollia på fritiden, dersom de går på hver sine skoler og etablerer nye vennskap og fritidsaktiviteter der. Foreldre er de som kjenner barna sine best, og det er derfor viktig å lytte til foreldre når de mener noe i forhold til barnets beste.
• Vårt inntrykk er at det i stor grad er gjensidig respekt mellom de foreldrene som tar ulike valg for sine barn.
• Stor-Elvdal kommune har ikke fritt skolevalg i Sollia skolekrets i den forstand at man fritt kan velge andre skoler. Men praksis tilsier at de som søker om overflytting stort sett får dette innvilget.

2.1.5 Oppsummering barnets beste

• Konklusjonene fra forskningsfeltet er hovedsakelig at skolestørrelse alene i liten grad har betydning for elevenes trivsel, faglige resultater og utvikling og omfanget av mobbing.
• Ut fra intervjuer med ansatte og foreldrerepresentanter ser det ut til at skolen har lykkes med å etablere et godt skolemiljø der de åtte elevene på skolen ser ut til å trives. Dette er selvsagt noe sårbart siden det er så få elever å spille på.
• Overflytting til andre skoler har resultert i at det er færre elever ved Sollia skole. En kan stille spørsmålstegn ved om denne liberale praksisen med bytte av skole har har ført til at det faglige og sosiale miljøet ved Sollia skole blir for lite. Vi mener at praksisen har forsterket denne effekten, men at den ikke er avgjørende for konklusjon og anbefaling. Miljøet ved Sollia skole vil være lite både med og uten overflytting av elever til andre skoler.
• En stor andel (ca 40 %) av elevgrunnlaget til Sollia skole er søkt over til andre og større skoler. De fleste elevene har gått til skole i Folldal. Prognosene for fremtidig elevtall viser liten endring i fremtidig elevtall ved Sollia skole.
• Lange reiseavstander til nærmeste skole, enten det er i Koppang, Venabygd eller Folldal er, etter vår vurdering, det mest tungtveiende argumentet for å bevare Sollia skole ut fra barnets beste. Vi mener at det er barnets beste, særlig på mellomtrinnet, å få ta del i et større skolemiljø enn det som kan tilbys på Sollia.
• Behovet for utvidet sosial omgang med flere jevnaldrende enn det i dag er ved Sollia skole mener vi er viktig for konklusjonen om hva som er barnets beste.
• Vår konklusjon og vurdering er at det over tid vil være barnas beste å gå på en større skole enn Sollia er i dag.

2.2 Bygdas beste

• Sollia skole er et viktig samlingspunkt for bygda, både for elever, foreldre og innbyggerne ellers. Det er en stolthet over skolen, den bygger samhold og blir av mange sett på som selve limet i bygda. Selv om barna går på fritidsaktiviteter i nabobygdene er det også viktig med felles aktiviteter i bygda som for eksempel barnebursdager. Skole er viktig for attraktivitet for bosetting, og man har de senere år sett en tilflytting av familier fra både inn- og utland. Noen peker på en bekymring for bygda si framtid, og mener at bygda er avhengig av at skolen eksisterer. Det blir vist til at bygda er på et kritisk vippepunkt der skolenedlegging kan ha negativ effekt for tilflytting og i verste fall fraflytting. Andre vil kanskje peke på at det er hensynet til barns beste faglig og sosialt som må veie tyngre enn bygdeutviklingen. Skaper dette et krysspress for om en skal støtte opp om grendeskolen eller ikke? Eller har man respekt for at foreldre velger den beste løsningen for sitt barn?
• Gjennom arbeidet med denne evauleringen har vi fått inntrykk av at foreldregruppen i Sollia har gjensidig respekt for de valgene hver familie gjør for sine barn. Noen vurderer at det er best for deres barn å gå på Sollia skole, mens andre vurderer det å være best for sitt barn å gå på en annen og litt større skole. Vi må imidlertid her presisere at vi ikke har snakket med nok foreldre til å konkludere på om dette er en vurdering som deles av en samlet foreldregruppe i Sollia.
• Skolenedlegging er et sårt punkt for mange, det er sterke følelser og personlige meninger for de involverte. Nærhet til barnehage, skole og SFO blir verdsatt høyt, men til hvilken pris? Hvor langt kan elevgrunnlaget synke før det blir vanskelig å forsvare skoledriften? For bygdas beste er antagelig ikke størrelsen på skolen avgjørende for om skolen er en viktig insitusjon og samlingspunkt i bygda. Det viktigste er at skolen er der. 16 Bygdas beste
• Gjennom arbeidet med evaluering av skoledriften ved Sollia har vi fått innspill og innsikt i at skolen er et viktig samlingspunkt for bygda. Flere av de som har flyttet til Sollia de senere år oppgir skolen som en viktig del av begrunnelsen for å velge Sollia som bosted.
• En stor del av innbyggerne i Sollia ser også ut til å ha arbeidet sitt i lokalsamfunnet. De viktigste næringene er landbruk og reiseliv. Begge deler er stedbundne næringer som bruker naturen i Sollia som ressursgrunnlag for sin næringsvirksomhet.
• Foreldre som velger Sollia skole for sine barn har i stor grad en arbeidssituasjon som binder dem til Sollia. Med de betydelige reiseavstandene blir det utfordrende for foreldrene å ta ansvar for både skoletransport og arbeid innenfor varigheten av en normal arbeidsdag. For å legge til rette for bosetting og fortsatt utvikling av næringsgrunnlaget i Sollia bør kommunen vurdere å ta et noe utvidet ansvar for transport av elever til andre skoler dersom en velger å legge ned Sollia skole.

Oppsummering bygdas beste

• Sollia skole virker til å være et viktig samlingspunkt og institusjon i bygda.
• Selv om en stor del av foreldrene har valgt skolen bort for sine barn, virker det til å være betydelig grad av gjensidig respekt mellom foreldrene for de valgene de gjør for sine respektive barn. I en skolekrets der en såpass stor andel som opp mot 40 % av barnas familier har valgt andre skoler skulle en forvente at det kunne eksistere konflikter rundt skolen. Enkelte av sakene knyttet til flytting av enkeltelever antar vi kan ha innslag av konflikt i forhold til sosiale forhold i elevgruppen. Imidlertid ser det ut til at kommunens liberale praksis med fritt skolevalg har bidratt til å redusere konfliktnivået rundt skolen i bygda. Foreldrene har i stor grad fått innfridd sine ønsker for barna, etter søknad og grundig saksbehandling, og da har det antagelig vært lettere å akseptere at andre foreldre har gjort andre valg for sine barn.
• Med tanke på bygdas beste vil det være en fordel å opprettholde Sollia skole. I den konteksten ser det ikke ut til å være så viktig om skolen er stor eller liten, men at det er en skole der som et alternativ for de foreldrene som ønsker å ha barna sine på skolen i nærmiljøet.

2.3 Kommunens økonomi

• Økonomi er ikke trukket frem som den mest sentrale delen av bestillingen til denne utredningen. Det har heller ikke vært mest sentralt i vårt arbeid. I bestillingen til utredningen trekkes det frem at det skal gjøres økonomiske vurderinger for å sikre en kostnadseffektiv drift.
• Våre analyser viser at det er mer kostbart å drive Sollia skole med en betydelig høyere kostnad pr elev enn ved Koppang skole. Særlig er kostnaden høyere hvis en inkluderer eiendomskostnader, siden Sollia skole har et komplett skoleanlegg fordelt på få elever. Det statlige øremerkede tilskuddet på 500 000 kr pr skole bidrar imidlertid til å dekke inn en forholdsvis stor del av denne merkostnaden.

Enhetskostnader

• I tabellen under har vi sammenlignet kostnadsnivået ved skolene i Stor-Elvdal. Som forventet er kostnaden per elev en god del høyere ved Sollia enn ved Koppang skole. Forskjellen i kostnad pr elev er imidlertid mindre enn forventet på skoledrift. Den største forskjellen fremkommer når en også inkluderer eiendomskostnader i vurderingen. Dette skyldes at det er veldig få elever å fordele kostnaden på ved drift av et helt skoleanlegg ved Sollia skole.
• Hvis vi ser bort fra eiendomskostnader så dekker det statlige tilskuddet på 500 000 kr inn merkostnaden pr elev ved Sollia skole. 
  • Ved en eventuell nedleggelse av Sollia skole så vil en del av eiendomskostnadene ved skoledriften forsvinne. Men en del kostnader vil fortsatt være nødvendig, både for å drifte bygget mot barnehagedriften, og bygget vil muligens få en forsterket funksjon som grendehus mv.
• Oppsummert er det lite økonomisk innsparingspotensiale ved å legge ned Sollia skole.

Sårbar økonomi ved endring i elevtall

• Dagens elevtall viser at det med statens øremerkede tilskudd på 500 000 er lite å spare økononomisk på å legge ned Sollia skole.
• Imidlertid er beregningene sårbare for endringer i antall elever.
• Med dagens barnetall ligger det an til å bli kun 8 elever ved Sollia skole neste skoleår. Det gir betydelig utslag i kostnaden per elev med det budsjettet skolen har blitt tildelt.
  • Det kan også bli færre elever enn dette dersom noen av dagens barnehageforeldre velger å søke sine barn over til andre skoler. Med en andel av elever som søkes vekk fra skolen med opp mot 40 %, må en anta at det også i tiden fremover vil være en betydelig andel av elevene som sokner til Sollia som søkes til andre skoler.
• Kommunen har i dag en fremforhandlet avtale med kostnader til elever som går på skole i Folldal. I denne kostnaden ligger også kommunens bidrag til transport. Denne kostnaden samsvarer i rimelig stor grad med kostnadene per elev ved Koppang skole.

Oppsummering økonomi

• Etter vår oppfatning drives Sollia skole nøkernt med tanke på økonomi. Likevel er kostnadene per elev betydelig høyere enn ved Koppang skole. Forskjellen er imidlertid mindre enn forventet. Det største utslaget på kostnader er økte kostnader ved å drive en ekstra skolebygning.
• Statens øremerkede tilskudd på 500 000 kr per skole i hver kommune bidrar i betydelig grad til å dekke inn denne merkostnaden. Regnestykket er imidlertid svært sårbart for endringer i antall elever. Siden elevtallet er så lite gjør selv en flytting av en enkelt elev et betydelig utslag på det totale regnestykket.
• Oppsummert er det en innsparing ved å legge ned Sollia skole, men potensiale for innsparing er lite så lenge staten opprettholder det øremerkede tilskuddet.